

Dette er en autoimmun tilstand som gir helt glatte, hårløse flekker i hodebunnen eller på kroppen. Tilstanden kan oppstå plutselig.
Kløe, flassing, rødhet eller sår i hodebunnen kan skyldes eksem, psoriasis eller infeksjoner (f.eks. sopp). Dette kan i noen tilfeller føre til midlertidig hårtap.
For de fleste andre former for hårtap er det nødvendig med en fysisk konsultasjon. Fastlegen vil ofte ta blodprøver for å sjekke jernlagre, stoffskifte og hormonverdier, da disse faktorene spiller en stor rolle for hårvekst.
Dette er den vanligste formen for hårtap hos kvinner. Det viser seg ofte som en gradvis tynning i midtskilleområdet, mens hårfestet foran som regel bevares. Det skyldes en genetisk overfølsomhet for mannlige kjønnshormoner.
Dette er et akutt, diffust hårtap som oppstår 2–4 måneder etter en utløsende årsak som kraftig infeksjon, fødsel, store operasjoner eller betydelig psykisk stress. Håret faller av i store mengder, men vokser som regel ut igjen når kroppen har kommet seg.
Hårtap som skyldes ytre drag på hårsekkene over tid, ofte som følge av stramme frisyrer (hestehale, fletter) eller bruk av extensions.
En sjelden gruppe tilstander der hårsekkene blir ødelagt og erstattet av arrvev. Dette krever utredning hos fastlege og ofte vevsprøve (biopsi) hos hudlege for å stoppe prosessen.
En tilstand preget av en tvangsmessig trang til å nappe ut egne hårstrå.