Rosacea er en kronisk hudbetennelse som medfører utslett i midtre del av ansiktet. Betennelsen stimulerer de blodkarene i ansiktshuden, hvilket gir økt rødhet, rødmetendens og små, utvidede blodkar.
Tilstanden er vanlig i Skandinavia og spesielt blant kvinner i aldersgruppen 30 til 60 år. Omtrent 5 % av alle voksne utvikler rosacea. Sykdommen smitter ikke.
Det finnes ulike flere undertyper av rosacea, hvor enkelte pasienter kan ha overlappende symptomer forenlig med flere undertyper.
Rosacea kjennetegnes av et bredt spektrum av hudforandringer i ansiktet, deriblant rødhet (erytem), rødme (flushing), utvidede blodkar (telangiektasier) og mer kviselignende utslett (papuler og pustler). Vanlige lokalisasjoner er panne, nese og kinn. Typisk er det en fri sone rundt øynene og munnen.
Typisk debuterer tilstanden med anfallsvis rødming i ung voksen alder. Med tiden tilkommer mer kroniske og etablerte hudforandringer. Ledsagende hudplager beskrives som brennende, sviende og dels ømme. Mange pasienter rapporterer også økt lysfølsomhet.
Hos noen, spesielt eldre menn, kan det over flere år tilkomme en fortykkelse av talgkjertler og hud på nesen. Dette kalles rhinofyma eller portvinsnese. Du kan lese mer om rhinofym her.
Rosacea kan i tillegg involvere øynene. Dette omtales som okulær rosacea. Denne undertypen av rosacea gir øyelokksbetennelser (blefaritter), ruskfølelse og lysfølsomhet. I uttalte tilfeller er det risiko for alvorlige øyekomplikasjoner, deriblant hornhinnebetennelse (keratitt). En sjelden gang kan det være indikasjon for å biopsi (vevsprøve) og blodprøve for å utelukke lignende tilstander.
Årsaken til rosacea er ukjent, men det er mye som tyder på en kombinasjon mellom arv og miljø. Det er beskrevet av 15-40 % av de rammede har førstegradsslektninger med tilstanden.
Sykdomsutviklingen kan være knyttet til en endret funksjon i ansiktshudens blodårer. I tillegg synes solskade å være en forutsetning. Enkelte publikasjoner har vist at hudbakterier og hudmidd, som lever normalt i talgkjertler, kan bidra til betennelsen.
Pasienter med rosacea beskriver typisk en rekke faktorer som sikkert forverrer utslettet og de ledsagende hudplagene. Vanlige forverrende faktorer er kraftig sollys, varm mat og drikke (kaffe og te), sterkt krydder, alkohol og stress. Kortisonkremer kan også forverre tilstanden.
Behandlingen av rosacea er symptomdempende og består av et utvalg reseptbelagte legemidler. Dette kan både være smørebehandlinger og/eller tablettkurer.
De de ulike typene rosacea krever noe ulik tilnærming: Ved primært rødme i ansiktet, kan en forsøke rødmereduserende smørebehandling. Kremer med grønn krembase vil også til dels kunne kamuflere rødhet. Intenst pulset lys (IPL), laserbehandling og medikamenter kan være aktuelt.
Ved mer kviselignende utslett, finnes det forskjellige smørebehandlinger og tablettkurer. Lavdose antibiotika over flere uker kan være til hjelp. Mer sjeldent er det indikasjon for vitamin A-lignende legemidler i lav dose over flere måneder til år.
Tilbakefall etter behandlingsslutt er høy ved rosacea. I en undersøkelse hadde 40 % tilbakefall seks måneder etter avsluttet behandling. Det er således viktig å være oppmerksom på forverrende faktorer, og forsøke å unngå disse i størst mulig grad. Bruk av høy solbeskyttelsesfaktor er sentralt og det finnes egne solkremer egnet for rosacea.
Det finnes en rekke lignende tilstander, deriblant akne og perioral dermatitt. Til forskjell fra akne har ikke rosacea-pasientene komedoner. Til forskjell fra perioral dermatitt ser man sjeldent utslett rundt munnen og skjellende hudforandringer ved rosacea. Systemisk lupus erytematosus er en sjelden tilstand som kan gi nokså tilsvarende rødhet over neseryggen og kinnene (såkalt «sommerfuglutslett»). Man bør alltid vurdere denne diagnosen ved økt rødhet i midtre del av ansiktet.
