Pityriasis versicolorer navnet på en utbredt, overfladisk soppinfeksjon i huden. I Skandinavia vil 1-2% ha ett eller flere utbrudd i løpet av livet. I varme og mer tropiske regioner av verden vil nærmere enn 50 % utvikle tilstanden.
Den forårsakende sopparten finnes naturlig på hudoverflaten hos mennesker og dyr. Tilstanden skyldes således ikke dårlig hygiene og den er ikke smittsom. Man ser likevel at pityriasis versicolor ofte opptrer hos flere familiemedlemmer samtidig, hvilket trolig skyldes en kombinasjon av genetikk og miljøfaktorer.
Pityriasis versicolor ses oftest blant tenåringer og unge voksne, og er noe vanligere blant menn enn kvinner. Soppinfeksjonen kan også opptre hos barn og eldre. Etnisitet ser ikke ut til å være av betydning.
Tilstanden en ufarlig. Den kan derimot vare over mange år og oppleves som frustrerende og kosmetisk skjemmende.
Pityriasis versicolor ses som velavgrensede, hvitlige pigmentflekker i huden. Noen ganger, ofte i den tidlige fasen, er flekkene mer brune og/eller rosa. De ulike og skiftende fargene er opphavet til navnet versicolor. De hvitlige pigmentflekkene har ofte en sparsom flassing. Huden kan også fremstå tynn og «sigarettpapir-aktig».
Pigmentflekkene er som regel 0,5-3 cm store. I enkelte tilfeller, spesielt ved mangeårig soppinfeksjon, kan pigmentflekkene vokse og danne utbredte, sammenhengende hudforandringer. Utslettet gir normalt ingen symptomer, men kan i verstefall medføre en lett kløe. Tilstanden etterlater ikke arr.
Vanlige lokalisasjoner på hals, overkropp og overarmer – ofte svarende til områder med fetere og fuktig hud. Dette skyldes soppens behov for fettstoffer og fukt. Ansiktet kan også være affisert, men ses oftest kun hos barn.
Pasienter med pityriasis versicolor opplever ofte at pigmentforandringene dukker opp i løpet av sommerhalvåret, forsvinner helt eller delvis i løpet av vinterhalvåret, for så å komme tilbake igjen påfølgende sommer.
Diagnosen stilles basert på det kliniske utseendet. Ved usikkerhet kan det tas hudavskrap til mikroskopi. Det er sjeldent indikasjon for sopprøve og/eller biopsi (vevsprøve).
Pityriasis versicolor skyldes en gjærsoppfamilie med navnet Malassezia. Disse finnes naturlig på hudoverflaten.
Soppen trives på varm og fuktig hud og ses derfor oftere blant personer som svetter mye, er aktive, dusjer ofte eller oppholder seg i varmt, fuktig klima. Under slike betingelser får soppen bedre vekstvilkår og kan etablere seg. Resultatet er en overfladisk soppinfeksjon.
De hvite pigmentforandringene er et resultat av redusert pigmentdannelse i huden forårsaket av et kjemisk stoff som gjærsoppen produserer.
Behandlingen er rettet mot aktuelle sopp. Vanligst brukes soppdrepende midler direkte på huden, for eksempel sjampo med selen (Selsun, Selukos) eller ketokonazol (Fungoral). Det finnes også et utvalg soppdrepende kremer, gel og spray med terbinafin. Propylenglykol blir også brukt. Utover selve behandlingen er det anbefalt å unngå fete kremer, spesielt som inneholder kokosnøtt.
Pigmentforandringene varer i flere måneder etter behandlingen har blitt igangsatt. Det må nemlig bli produsert nytt pigment i huden, etter at soppen er fjernet, for at den opprinnelige hudfargen skal komme tilbake.
Tilbakefall er ganske vanlig og det anbefales vedlikeholdsbehandling 1-2 ganger ukentlig i lang tid.
Tablettbehandling mot soppen vurderes dersom manglende effekt av overflatebehandling, ved svært utbredte hudforandringer eller stadige tilbakefall.
Pityriasis versicolor kan forveksles med seboreisk eksem, hvilket er en hudtilstand hvor også gjærsoppene i Malassezia-familien er involvert. Øvrige tilstander som kan ligne på pityriasis versicolor er blant annet psoriasis, pityriasis rosea, vitiligo og tinea.
