Tilstanden er vanligst hos kvinner, og nokså sjelden hos menn. Forekomsten ser derimot ut til å øke blant menn, hvilket trolig skyldes økt bruk av hudprodukter og kosmetikk.
Kvinner i aldersgruppen 16 til 45 år er hyppigst representert og utgjør 90 % av pasientgruppen. Få barn får perioral dermatitt.
Tilstanden er ufarlig, selvbegrensende og etterlater ikke arr. Mange opplever den derimot som sjenerende og plagsom og ønsker behandling.
Perioral dermatitt er som regel lokalisert rundt munnen (derav navnet). Ofte ser man en fri sone med normal hud nærmest leppene. Utslettet kan også oppstå ved nesen, haken, kinnene og rundt øynene. Dersom utslettet i hovedsak er lokalisert rundt øynene, omtales det ofte som periorbital dermatitt.
Huden blir rød og det kan ses et kviselignende utslett med små nupper. Disse er som regel to millimeter eller mindre. Enkelte nupper kan værefylt med gult puss. Stedvis kan det også ses flassende hud.
Utslettet kan gi en brennende og prikkende følelse. Det er vanligvis lite kløe og ingen smerter.
Diagnosen bygger på den kliniske undersøkelsen. Det er sjeldent indikasjon for biopsi (vevsprøver), bakterieprøver eller annen diagnostikk.
Årsaken til perioral dermatitt er trolig en forstyrrelse av den normale bakteriefloraen og talgkjertelfunksjonen i huden. Dette gir en irritasjon og følgelig utvikling av utslett.
Det finnes flere utløsende og vedlikeholdende faktorer, deriblant bruk av kortisonkremer, fete ansiktskremer og kosmetikk. I tillegg til kortisonkremer, kan også bruk av kortisonholdige øyedråper, nesespray og inhalasjoner øke risikoen. Videre kan sollys, varme og p-piller også spille en rolle. Noen kvinner blir verre i uken før menstruasjon.
Tilstanden har ingen sammenheng med allergi.
Det viktigste er å identifisere og eliminere de(n) utløsende og forverrende faktoren(e). Kortisonkremer må ikke brukes. Man bør helst unngå alle typer kosmetikk i ansiktet, slik som sminke, rense- og fuktighetskremer, nattkremer, foundations, med mer. Ansiktet vaskes kun med lunkent vann så lenge man ser utslett. Solkrem bør være tynn og væskebasert (gel/fluid).
Til tross for at perioral dermatitt stort sett er selvbegrensende, opplever enkelte pasienter et mer langvarig forløp. Noen kan også få iøynefallende og plagsomme utslett. Ved behov og ønske om behandling kan man forsøke reseptbelagte kremer eller lavdosert antibiotika i en til tre måneder. Behandlingen tar sikte på å gjenopprette den normale bakteriefloraen og dempe irritasjonen.
Prognosen er god og huden vil normaliseres. Det forekommer derimot tilbakefall, spesielt blant kvinner som bruker mange hudprodukter og kosmetikk. Det finnes behandlingsregimer som kan forebygge slike tilbakefall.
Perioral dermatitt kan minne om både akne, rosacea og seboreisk eksem, men lar seg ofte skille fra disse basert på den karakteristiske utbredelsen av utslettet. Perioral dermatitt har ikke komedoner som ved akne, eller ansiktsflushing og teleangiektasier som ved rosacea. Seboreisk eksem har sjeldent små nupper, og er som regel lokalisert til andre områder i ansiktet.
