Tinea er betegnelsen på soppinfeksjoner i huden forårsaket av en gruppe sopp som kalles dermatofytter. Disse soppartene finnes normalt ikke på huden, men har evnen til å leve og formere seg i det døde keratinlaget på hudoverflaten, i hårsekkene og i negler.
Soppinfeksjonen kan overføres ved direkte berøring (mellom mennesker), eller indirekte via klær, håndkle, møblement, badegulv og lignende. Tinea kan også skyldes smitte fra husdyr.
Tinea kan deles inn i ulike typer basert på hvilke kroppsområder som er angrepet; tinea corporis (kroppssopp), tinea capitis(hodebunnssopp), tinea barbae (skjeggsopp), tinea pedis (fotsopp), med mer.
Tinea corporis (kroppssopp) gir vanligvis det klassiske bildet med flate, rødlige og lett skjellende hudforandringer med størst aktivitet i kantene og et blekere senter. Dette gir en ringform og følgelig navnet ringorm. Utslettene kan medføre varierende grad av kløe. Dersom soppen angriper hårsekkene, kan det tilkomme kviselignende hudforandringer. Alvorlige former for sopp i hodebunnen kan i tillegg medføre arrdannelse med varig hårtap.
Diagnosen stilles basert på utslettets utseende, og kan bekreftes ved å sende inn hudavskrap, hårprøver og/eller biopsier (vevsprøver). Dette er spesielt viktig før man eventuelt starter opp med systemisk behandling(tabletter/kapsler), deriblant for å identifisere sopparten og kartlegge dens resistensmønster. Resistensproblematikk er et økende problem internasjonalt.
Behandlingen av tinea er avhengig av blant annet pasienten(alder, legemidler, øvrige sykdommer), utslettet plassering og utbredelse, aktuelle soppart og resistensmønster, samt tidligere forsøkt behandling. Ved klassisk ringorm er ofte kroppens betennelsesreaksjon så sterk, at soppinfeksjonen kan bli bekjempet av immunsystemet selv. Behandling er således ikke alltid indisert. Smøring med soppdrepende kremer vil derimot framskynde normaliseringen av huden. Ofte er det nødvendig med smøring over flere uker for full god respons og forhindre tilbakefall. Ved affeksjon av hår, både i hodebunn og skjegg, er det nødvendig med systemisk behandling (tabletter/kapsler) over mange uker.
Neglesopp er en soppinfeksjon i negleplaten. Tilstanden omtales også som onykomykose og tinea unguium og skyldes i all hovedsak ulike dermatofyttarter (som ved tinea). Tilstanden er ufarlig, men kan medføresjenanse og plager. Tilstanden varer livet ut uten behandling.
Mistanken om neglesopp baseres på hvordan neglen ser ut. Negleplaten blir ofte fortykket, løsner delvis fra underlaget og får en gulhvit misfarging. Den blir ofte sprø og smuldrer opp – spesielt helt ytterst. I enkelte tilfeller går neglen helt i stykker.
Neglesopp må ikke nødvendigvis behandles, men sjenanse, ømhet og øvrige plager taler for behandlingsforsøk. Dersom kun den ytre tredjedelen av neglen er rammet, kan man i første omgang forsøke lokalbehandling(soppdrepende neglelakk). Slik behandling foregår over flere måneder og tilbakefall er dessverre vanlig. Det er derfor ofte nødvendig med en langvarigtablettkur med soppdrepende legemiddel – spesielt dersom flere negler er rammet.
Som ledd i behandling og forebygging, er det viktig å reduseresoppens trivsel i hud og negler, blant annet ved å tørke seg godt på beina etter dusj (eventuelt bruke hårføner) og benytte luftig fottøy. Hyppig bytte av strømper (helst ikke-syntetiske) kan også forebygge tilbakefall.
Det er viktig å være klar over at tilsvarende negleforandringer kan også ses ved underliggende hudsykdommer, slik som psoriasis. Diagnosen kan således være utfordrende. Faktisk skyldes bare halvparten av tånegleforandringer faktisk sopp. Det er følgelig anbefalt å sende inn en negleprøve for å bekreftediagnosen (før eventuell langvarig behandling).
Pityriasis versicolorer en alminnelig soppinfeksjon i huden. Tilstanden skyldes en naturlig forekommende soppart på hudoverflaten med navnet Malassezia furfur. Soppinfeksjonen er ikke farlig eller smittsom, men kan oppleves som kosmetisk skjemmende.
Ved pityriasisversicolor ses velavgrensede, hvitlige pigmentflekker i huden. Noen ganger, ofte i den tidlige fasen, er flekkene mer brune og/eller rosa. De ulike og skiftende fargene er opphavet til navnet versicolor. De hvitlige pigmentflekkene har ofte en sparsom flassing. Huden kan også fremstå tynn og «sigarettpapir-aktig».
Pigmentflekkene er som regel 0,5-3 cm store. I enkelte tilfeller, spesielt ved mangeårig soppinfeksjon, kan pigmentflekkene vokse seg store og danne utbredte, sammenhengende hudforandringer. Vanlige lokalisasjoner på hals, overkropp og overarmer – ofte svarende til områder med fetere og fuktig hud.
Varm og fuktig hud, som blant personer som svetter mye, trener/dusjer ofte eller oppholder seg i varmt klima, gir soppen bedre vekstvilkår. Pityriasis versicolor ses således oftest blant aktive tenåringer og unge voksne.
Behandlingen av pityriasis versicolor er rettet mot den aktuelle sopparten. Vanligst brukes soppdrepende midler direkte på huden, for eksempel sjampo med selen (Selsun,Selukos) eller ketokonazol (Fungoral). Det finnes også et utvalg soppdrepende kremer, gel og spray med terbinafin. Propylenglykol blir også brukt.
Pigmentforandringene varer i flere måneder etter behandlingen har blitt igangsatt. Det må nemlig bli produsert nytt pigment i huden, etter at soppen er fjernet, for at den opprinnelige hudfargen skal komme tilbake. Tilbakefall er ganske vanlig og det anbefales vedlikeholdsbehandling 1-2 ganger ukentlig i lang tid.
Soppinfeksjon i skjeden skyldes som oftest gjærsoppen Candida. Denne soppen finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og genitalt hos både menn og kvinner, uten å gi noen form for plager. I noen tilfeller kan soppen øke i mengde og etablere en symptomgivende soppinfeksjon. Økningen av sopp skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp, for eksempel etter en antibiotikakur. Øvrige årsaker til soppinfeksjon i skjeden er overdreven vasking, inkludert bruk av (intim)såpe. Dette kan medføre pH-forandringer og endringer i den naturlige bakteriefloraen. Andre årsaker er graviditet, diabetes, hormonbehandling og nedsatt immunforsvar.
Tilstanden er svært vanlig og hele 50-75 % av alle kvinner vil gjennomgå en eller flere episoder i løpet av livet. Tilstanden har flere navnet, deriblant sopp i underlivet, genital soppinfeksjon, vulvovaginitt og candidavaginitt.
Akutte soppinfeksjoner i skjeden kan gi sterk kløe, svie/sårhet og endret utflod. Kløen kan være lokalisert kjønnsleppene, skjedeåpningen og skjeden. Der ses rødlig og betent slimhinne, ofte med et hvitt belegg. Utfloden ses typisk som hvit, tykkere og grøtete – og beskrives ofte som «cottage cheese»-aktig.
Kroniske, eller stadig tilbakevendende, soppinfeksjoner gir ofte mindre uttalte symptomer enn akutte soppinfeksjoner. Det kjennes en lett til moderat uttalt sårhet og tidvis en ubehagelig tørrhet i skjeden. Kløen er fraværende eller mindre uttalt. Utfloden kan variere – alt fra vanntynn utflod til tykk, grøtete utflod. Noen opplever utfloden som uendret.
Soppinfeksjon i skjeden kan gå over av seg selv og trenger ingen behandling hvis den ikke gir plager. Ved plager kan soppdrepende stikkpiller (vagitorier) føres opp i skjeden. Stikkpillene vil løse seg opp og blande seg med utfloden. Ofte kombineres slike stikkpiller med soppkrem, hvilket smøres ved skjedeinngangen og på kjønnsleppene. Hvis behandlingen med stikkpiller og krem ikke gir tilstrekkeligeffekt, kan det være indikasjon for systemisk behandling (tabletter/kapsler).
Balanopostitt er betegnelsen på betennelsestilstander og infeksjoner på penishodet og forhuden. Den vanligste årsaken til balanopostitt er eksemtilstander, men noen ganger kan denne tilstanden skyldes infeksjon med gjærsoppen Candida (som ved soppinfeksjon i skjeden).
Ved balanopostitt forårsaket av sopp ses røde punkter/flekker slimhinnen, tidvis kombinert med sårdannelse og/eller et hvitlig belegg. Disse slimhinneforandringene medfører varierende grad av sårhet og kløe.
Risikofaktorer for slike balanopostitter er soppinfeksjon hos partner, diabetes mellitus, immunsvikt, antibiotikabehandling, økende alder og overdreven eller mangelfull hygiene.
For å forebygge og behandle en slik soppinfeksjon, er daglig intimhygiene med vann og/eller oljebaserte intimvaskprodukter anbefalt. Såpe bør unngås. Forhuden holdes tilbaketrukket til penishodet er tørt. Dersom manglende respons av hygienetiltak alene, kan det være aktuelt med smøring med soppdrepende kremer. Disse finnes også som kombinasjonskremer med kortison, hvilket demper slimhinnebetennelsen og reduserer plagene.
