Akne er for de fleste forbundet med ungdomstiden, men mange voksne opplever plagsom og sjenerende akne også senere i livet. Voksenakne er en betegnelse for pasienter over 25 år med varig eller ny akneproblematikk. Dette dreier seg i hovedsak om pasienter i tjue- og trettiårene, men kan også ses hos eldre. Den vanligste varianten er akne som debuterer i ungdomstiden og som fortsetter inn i voksenlivet, ofte omtalt som «persistent acne». Akne som først debuterer i voksenlivet, «late-onset acne», er mer uvanlig og utgjør ca. 10-20 %.
Det er en viss kjønnsforskjell hva angår hyppighet av voksenakne, hvor kvinner er oftere plaget. Studier har vist at omtrentlig 10 % av kvinner i førtiårene har varig akneproblematikk.
Ansiktet er den vanligste lokalisasjonen for voksenakne. Nedre del av ansiktet, spesielt haken, er et typisk problemområde. Denne akneformen omtales ofte som «adult female acne» i engelsk litteratur. Hos ca halvparten av pasienter med voksenakne er også nakken og overkroppen affisert.
Voksenakne deler ofte de samme utløsende og vedlikeholdende faktorene som ungdomsakne, deriblant: 1) økt talg-/oljeproduksjon i huden, 2) tilstopping av porer, 3) bakterier og 4) betennelse.
I tillegg er hormonelle faktorer ofte av betydning ved voksenakne, for eksempel i forbindelse med menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Kvinner med voksenakne opplever typisk en forverring like i forkant av menstruasjonen. Det er i hovedsak androgener («mannlige kjønnshormoner») som er aknedrivende gjennom stimulering av talgkjertler. Slike hormoner kan blant annet øke ved stress. Mange kvinner med voksenakne har derimot normale nivåer av androgener. I slike tilfeller er gjerne talgkjertlene mer sensitive ovenfor androgener. Det skal altså lavere hormonnivåer til for å stimulere hudens talgproduksjon.
Øvrige faktorer som kan være av betydning ved voksenakne er genetikk, kosmetikk, legemidler, kosthold og røyking. En sjelden gang skyldes voksenakne underliggende sykdom, slik som hormonforstyrrelser. Polycystiskoveriesyndrom (PCOS) er et eksempel på en underliggende tilstand assosiert med akne. Hormonutredning kan være indisert blant voksne kvinner med akne dersom flere potensielt hormonrelaterte plager avdekkes, deriblant: mannlig behåring/hårtap, menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet, stemmeendringer, med mer. P-piller bør pauseres 4-6 uker før slik utredning.
Behandlingen av voksenakne er stort sett lik øvrig akne behandling: Først gjøres det en gjennomgang av pasientens hudrutiner, og det er viktig å avdekke og eliminere eventuelle utløsende og vedlikeholdende faktorer. Kosmetikk og hudprodukter skal være «ikke-komedogene» og således ikke tilstoppe porene. Dette inkluderer sol- og fuktighetskremer, samt hårprodukter. Av aktiv behandling benyttes ofte reseptbelagte kremer/gel, tidvis kombinert med tablettkurer, som ved vanlig akne. Det er viktig med langvarig vedlikeholdsbehandling, som oftest med smøring, for å unngå tilbakefall.
Til tross for at de aller fleste opplever effekt av slik aknebehandling, vil enkelte pasienter med voksenakne være plaget med nokså behandlingsresistent hudproblematikk. I slike tilfeller er det ofte en betydelig genetisk og/eller hormonell komponent i bunn. Her kan behandling med isotretinoin være aktuelt.
Blant kvinner med hormonell akne kan det også være indikasjon for mer hormonrettet behandling, slik som p-piller (med antiandrogen virkning) eller spironolakton. Prevensjon bestående av kun progesteron (for eksempel minipiller, p-stav og p-sprøyter) bør unngås, da det kan være en medvirkende faktor.
Rosacea og perioral dermatitt er vanlige tilstander blant voksne og kan ligne på voksenakne. Rosacea ses hos begge kjønn. Perioral dermatitt er vanligere blant kvinner. Menn kan for øvrig utvikle aknelignende hudforandringer i forbindelse med barbering, såkalt pseudofolliculitis barbae.
