Herpes labialis er forårsaket av herpes simplex-virus type 1 (ofte forkortet HSV-1). Det er et utbredt virus og en nokså vanlig tilstand som inntreffer hos begge kjønn og i ulike aldre. Utbruddene er ofte smertefulle og oppleves sjenerende. Hyppig tilbakevendende herpesutbrudd kan påvirke livskvaliteten.
Et utbrudd med herpes labialis starter ofte med at det svir og prikker i leppehuden eller et annet angrepet område. Dette kalles prodromalfasen. Deretter tilkommer vesikler (små blemmer), som raskt sprekker og etterlater seg overfladiske sårflater og senere skorper. Et fåtall blir allment dårlige med slapphet, feberfølelse og hovne lymfeknuter. Det første utbruddet er som regel det kraftigste. Et ordinært utbrudd varer som oftest i 7-10 dager og man er smittsom i en tilsvarende periode.
Diagnosen stilles som regel basert på sårets utseende. Pasienten kan også ofte fortelle om en eller flere episoder med tilsvarende leppesår. Dersom første utbrudd, eller tvil rundt diagnosen, kan man sende inn penselprøve fra sårflaten for å bekrefte aktuelle herpesvirusinfeksjon. En sjelden gang er det nødvendig med biopsi (vevsprøve) av leppehuden for å utelukke øvrige årsaker til sårdannelse. Dette er mer aktuelt ved vedvarende, eller raskt forverrende, sårproblematikk.
Herpes labialis er forårsaket av herpes simplex-virus type 1. De aller fleste, anslagsvis 50-80 %, har blitt smittet av viruset som barn. Infeksjon i tidlig alder gir ikke nødvendig noen symptomer eller plager, og mange vet således ikke at de har vært smittet. Ved smitte i ungdom- eller voksen alder, tar det et sted mellom 2-12 dager før utbrudd.
Har man først blitt smittet, vil man bære på viruset livet ut. Viruset ligger latent i kroppen (nerverøtter) og vil kunne reaktiveres under gitte forhold. Opptil halvparten av alle som har hatt et utbrudd, vil kunne oppleve tilbakefall. Ofte ser man slike tilbakefall i forbindelse med en forkjølelse (herav forkjølelsessår) eller stress, hvor kroppens immunforsvar er redusert. Sollys og solskader på leppene kan også være med på å utløse et utbrudd. Ofte ser man derimot ingen åpenbar årsak til utbruddene.
Herpes labialis gror i løpet av 1-2 uker og etterlater ikke arr. Det er således ikke tvingende nødvendig med behandling. Behandling kan derimot redusere omfang, grad av symptomer og varigheten av et utbrudd.
Det finnes ulike antivirale kremer som smøres på leppehuden. Her gjelder det å starte så tidlig som mulig – gjerne så fort det tilkommer svie og prikking i leppehuden (før sårdannelsen). Kremen har bedre effekt desto tidligere i forløpet man kommer i gang. Behandlingen vil derimot sjeldent forhindre utbruddet – selv ved tidlig igangsatt behandling.
Ved kraftige, smertefulle utbrudd, eller kort tid mellom hvert utbrudd, kan det være indikasjon for tablettbehandling med antivirale midler. Det finnes også enkelte pasientgrupper, slik som pasienter med nedsatt immunforsvar, atopikere med utbredt eksem og små barn, der man har lavere terskel for såkalt systemisk behandling.
Herpes labialis kan til dels minne om øvrige hudinfeksjon som opptrer i ansiktet, deriblant impetigo (brennkopper). Impetigo er kjent for sine honninggule skorper. Tidvis ser man også herpesinfeksjoner som blir «superinfisert» med bakterier, altså både herpes labialis og impetigo på samme tid.
Kroniske solskader med overfladiske sårflater og spredte skorpedannelser, slik som ved aktinisk cheilitt, kan også til dels minne om herpes labialis.
Ved kronisk sårdannelse på leppene, er det alltid viktig å tenke på øvrige årsaker, deriblant celleforandringer i leppehuden.
Herpes labialis kan smitte gjennom leppekontakt, samt via fingre og øvrig hud (gitt at man har vært i kontakt med sårflaten). Det er derfor viktig å unngå å ta på såret (krem kan for eksempel påføres med engangshanske), og man bør naturligvis ikke kysse andre. Herpes labialis kan også smitte ved oralsex, eller fra øvrig hud til kjønnsorgan, hvor den nysmittede får et utbrudd genitalt med herpes simplex-virus type 1 (genital herpes skyldes som oftest herpes simplex-virus type 2).
For å forebygge tilbakevendende utbrudd er det viktig å beskytte leppehuden mot sterk stol. Bruk av solkrem rundt leppene, og leppestift med solfaktor, er fordelaktig. Man bør også forsøke å redusere stressende faktorer i livet (emosjonelt stress, mye jobb, lite søvn, større mengder alkohol, og lignende).
