Pityriasis rosea skyldes en unormal immunrespons i huden, som oftest ovenfor et ufarlig virus. Tilstanden er vanligst hos yngre voksne og tenåringer, typisk i alderen 10 til 35 år. Pityriasis rosea er ufarlig og nokså vanlig. Utslettet er ikke smittsomt.
Ved pityriasis rosea vil det først komme en enkeltstående, rød og tørr flekk som er 1-5 cm stor. Denne omtales ofte som «primærmedaljong», og er som regel lokalisert på brystet, magen eller ryggen. Det er ikke alle som oppdager denne. Etter 1-20 dager dukker det samtidig opp en rekke små 1-2 cm store røde, ovale og flassende flekker. Disse er på overkroppen, armer eller ben. Det er lettest å se flassingen i ytterkanten av hvert enkelt utslett. Noen pasienter opplever kløe, andre har ingen plager fra huden (utover det synlige utslettet). Det er ikke feber eller sykdomsfølelse. Utslettet går over av seg selv etter 6-12 uker. Det kan gjenstå flate og lyse hudflekker hos dem med mørkere hud, men disse skal forsvinne etter noen måneder.
Diagnosen baserer seg på sykehistorien og det synlige utslettet. Ved usikkerhet rundt diagnosen, kan det hos et fåtall være aktuelt med hudbiopsi (vevsprøve).
Pityriasis rosea representerer en ufarlig immunrespons ovenfor en virusinfeksjon. Som regel klarer man ikke å identifisere viruset som har utløst utslettet. Noen kan fortelle om en lett forkjølelse før utslettet kommer. Foruten ulike luftveisvirus, er også herpesvirus type 6 og 7 forbundet med pityriasis rosea. Tilstanden har også kommet etter vaksinasjon. Stress og hormonelle forhold kan muligens spille en rolle.
Pityriasis rosea trenger ikke nødvendigvis noe behandling. Det viktigste er å avgjøre om det kan være en annen og mulig behandlingskrevende hudsykdom (se under). Fuktighets- og/eller kortisonkremer, samt antihistaminer, kan dempe plagene. Et fåtall pasienter med utbredt, langvarig utslett kan være tjent med lysbehandling.
Det er flere hudsykdommer som kan ligne på pityriasis rosea, deriblant psoriasis, soppinfeksjoner (inkludert pityriasis versicolor) og legemiddelutslett. Disse kan som oftest skilles basert på sykehistorien, soppdiagnostikk og eventuelt hudbiopsi.
