Naturlig aldring kan resultere i ujevn pigmentering og lysere områder av huden. Tidvis tilkommer også større hvite flekker i huden.
Ved poikiloderma ses det en spettet variasjon i hudens farge og struktur, deriblant rødhet (erytem), hypopigmentering (hvite flekker), atrofi (tynnere hud) og telangiektasier (små blodkarstrukturer). Poikiloderma kan skyldes flere faktorer, inkludert langvarig soleksponering, genetiske faktorer, og visse autoimmune tilstander. Det kan også utvikle seg som et resultat av medisinske behandlinger som strålebehandling. Tilstanden er vanligvis ikke farlig, men kan være kosmetisk sjenerende.
Arrvev har typisk et hvitlig preg og lite pigment. Arrene kan være flate og/eller fortykkede. Hypertrofisk arr og keloider er varianter av arr. Brannskader kan også medføre tap av pigment.
Dette er en vanlig, ufarlig og overfladisk soppinfeksjon i huden forårsaket av gjærsoppen Malassezia. Gjærsopp finnes normalt på huden vår, men kan hos enkelte medføre utslett med pigmentforandringer.
En autoimmun tilstand der melanocyttene, cellene som produserer melanin (pigment), ødelegges. Dette medfører tap av pigment og hvite flekker i huden. Flekkene har ofte skarp avgrensning til omliggende, normal pigmentert hud. Vitiligo kan påvirke hvilken som helst del av kroppen.
Akutte og kroniske betennelsestilstander i huden, for eksempel eksem, kan medføre redusert pigment i huden. Dette er vanlig og som regel forbigående. Postinflammatorisk hypopigmentering kan ses på som et «pigmentarr».
Pityriasis alba er en lett uttalt hudtilstand som ofte forekommer hos barn og unge voksne. Den kjennetegnes ved lyse, skjellete flekker i huden, vanligvis i ansiktet. Årsaken til pityriasis alba er ikke helt klarlagt, men det er antatt å være relatert til overfølsomhet i huden og kan være forbundet med eksem eller tørre hudforhold. Tilstanden er vanligvis selvbegrensende, og symptomene forsvinner ofte av seg selv over tid. Behandling kan inkludere fuktighetskremer og milde kortisonkremer.
