Aktiniske keratoser er celleforandringer i overhuden som kan utvikle seg til hudkreft. Hos de fleste gir det ikke plager utover at det er synlige flekker. Noen vil kjenne ømhet eller ha en sviende følelse i huden. Aktiniske keratoser kommer i ansikt og håndrygger, typiske steder som er mye eksponert for sol gjennom mange år. Menn med lite hår har det ofte i hodebunnen og kvinner har det ofte på leggene.
Størrelsen på aktiniske keratoser er fra noen millimeter til et par cm. Noen personer har kun en aktinisk keratose, men vanligere er det å ha flere. Fargen er lett rød. Overflaten er ru og flassende, som utrykk for at overhuden er litt fortykket. Huden rundt de aktiniske keratosene viser ofte tegn til langvarig solpåvirkning, og da er huden gulblek og tørr med brune solflekker og synlige blodårer.
Aktiniske keratoser forekommer hyppigst hos eldre personer og opptrer sjelden før førtiårs alder. Lys hud og UV-eksponering over flere tiår øker risikoen for å utvikle aktiniske keratoser. Hos personer med seks solforbrenninger i løpet av livet, ble det i en studie vist 50% høyere forekomst av aktiniske keratoser enn hos dem uten solforbrenninger.
Aktiniske keratoser kan utvikle seg til plateepitelkreft, en sykdom som rammer over 2000 nordmenn hvert år. Personer med aktiniske keratoser har også en økt forekomst av andre typer hudkreft slik som basalcellekreft og melanom (føflekkreft).
Aktiniske keratoser behandles hos hudlege, enten med frysing (flytende nitrogen), kremer (imiquimod, ingenol mebutat) eller fotodynamisk terapi.
