Melasma er en vanlig og godartet tilstand med en eller flere pigmenteringsflekk(er) i huden. Den er vanlig blant kvinner, og noe uvanlig blant menn. Personer som er brune i huden, eller som raskt blir brune, har større sannsynlighet for å utvikle melasma. Tilstanden forekommer i alle folkeslag, men er hyppigst hos personer fra Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. I nevnte verdensdeler er hyppigheten opp mot 40 % blant kvinner. Det er som regel kvinner i alderen mellom 20 og 40 år som rammes.
Pigmentflekkene er gjerne melkesjokoladebrune i farge og kan opptre i forskjellige antall. Ved flere pigmentflekker er disse ofte noe sammenflytende og med en symmetrisk utbredelse.
Hudforandringene kan oppstå flere steder i ansiktet – gjerne midt i pannen, øvre kinn, rundt munnen og på overleppene («solbart»). De blir typisk tydeligere om sommeren.
Diagnosen stilles gjennom en enkel hudundersøkelse. En sjelden gang må man ta en biopsi (vevsprøve) for å utelukke andre, lignende og potensielt behandlingskrevende tilstander.
Melasma skyldes økt produksjon av melanin (hudpigment) lokalt i huden. Årsaken er ikke klarlagt, og vanligvis finner man ikke ut av hva som er de(n) utløsende faktoren(e). Hos noen kommer derimot pigmentforandringene raskt i løpet av svangerskapet, og hos andre ved bruk av p-piller. Risikoen for melasma grunnet p-piller har dog blitt lavere i tråd med redusert hormoninnhold i nyere preparater. Det et for øvrig et lite utvalg legemidler som kan medføre melasma, deriblant fenytoin (mot epilepsi). Det er diskutert hvorvidt arv kan være en faktor i melasma.
Melasma kan er en kronisk og ofte tilbakevendende tilstand, og den kan således være vanskelig å behandle. Mange opplever dessverre ingen/sparsom behandlingseffekt og/eller hyppige tilbakefall. Hos mange vil pigmentforandringene heldigvis bedre seg med tiden. Dette kan derimot ta flere måneder til år – til tross for at eventuell utløsende faktor (slik som p-pille) fjernes.
Behandling av melasma avhenger noe av hudtype. Blant behandlingsalternativene finnes blekende kremer med for eksempel vitamin A, hydrokinon og steroider.
Kjemisk peeling eller laserbehandling kan også være effektive behandlingsformer, men er ikke førstevalget. Det er verdt å merke seg at både kjemisk peeling og laserbehandling kan gi en forverring og bør benyttes med forsiktighet. Laserbehandling bør kun benyttes av dem med lys hudtype.
Forebyggende tiltak:
Det viktigste tiltaket hva angår melasma er forebygging gjennom god solbeskyttelse. Spesielt ansiktet må skjermes så godt som mulig for soleksponering. Et godt tips kan være bruk av solhatt, samt en solkrem med høysolfaktor (SPF 50) og som beskytter mot UVA-stråler. Avhengig av hvor i verden man bor, kan det være nødvendig med solkrembruk året rundt. Det kan også være fornuftig å begrense tiden i solen, spesielt i de timene hvor solen er sterkest.
Det finnes en rekke lignende tilstander hvor man har økt pigmentering/brunfarge i huden. Eksempler på godartede tilstander er føflekker, solar lentigo (økt antall pigmentceller i huden) og postinflammatorisk hyperpigmentering. Eksempler på ondartede tilstander er lentigo maligna, lentigo maligna melanom og malingt melanom.
